75 års eventyrlyst

Det hele startet med en tegning i sanden ved Red Wharf Bay, Wales, i 1947. En tegning av det som skulle bli den første Land Roveren. Ett år senere ble Land Rover Series I lansert på Amsterdam Motorshow. Kjøretøyet ble utviklet for å være et lett kjøretøy ment for landbruksformål, og ble markedsført som «etterkrigstidens nyttekjøretøy».

Bilen hadde sine finurligheter og løsninger som i dag kan ses på som noe spesielle. Den første prototypen var utstyrt med «Centre Steer,» altså rattet plassert på midten av første seterad, men det ble ikke med på produksjonsmodellen. Det var dog en finurlighet som ble med til produksjonsmodellen, og det var at taket og øverste del av dørene var valgfritt ekstrautstyr. Det var da tilgjengelig i metall eller som canvas/stoff.

I 1958 ble den nye Land Rover Series II lansert. Bilen delte mange likheter med forløperen, Series I, men nå hadde designerne lagt mer arbeid i utseendet. Eksteriøret fikk størsteparten av oppmerksomheten med kurvede sidevinduer og tak.  

Akkurat som Series I var den tilgjengelig med kort (88’’) og lang (109’’) akselavstand. Modellen med lang akselavstand var bygget for å være en 10-seter, med mulighet for å få den som 12-seter. Det betydde at man kunne registrere dem som busser, og det ga store skattefordeler. Series II ble derfor svært populær, og Land Rover nådde en stor milepæl med 250.000 solgte kjøretøy.  

Land Rover Series II ble oppdatert flere ganger med blant annet nye karosserivalg. De nye modellene fikk navnene Series IIA (1961), Series IIA FC (1962) og Series IIB FC (1966). FC står for Forward Control, som betyr at man satt foran og over forhjulene og motoren. Disse var altså kjøretøy bygget for de tøffeste jobbene, og var utformet som offroad-lastebiler.

I 1971 ble Land Rovers tredje generasjonen, Series III, avduket. Endringen var ikke veldig store, da Series III, til tross for nytt modellnavn, egentlig var en Series II med diverse oppgraderinger i eksteriør og interiør. Dette var første gangen Land Rover fikk en touch av klasse.  

Interiøret som tidligere nesten var ikke-eksisterende, fikk med Series III en rekke oppgradering. Dashbordet som før var bart metall, ble nå mer moderne plast. Den fikk også oppgradering som dørtrim, gulvmatter og taktrekk, noe som gjorde den bedre å leve med i hverdagen.

For å være konkurransedyktig i privatmarkedet måtte det gjøres noe mer. Derfor satte Land Rover inn en nedtrimmet versjon av V8-motoren fra Range Rover i Series III Long Wheelbase. For å få plass til den store motoren ble grillen flyttet lenger frem og panseret ble lenger.  

I løpet av Series III sin livstid nådde Land Rover en ny milepæl med en million solgte Land Rovere i 1976.

I 1984 kom den første Defenderen, men den skulle ikke helt offisielt få pryde navnet ‘’Defender’’ helt ennå. Nå var det Land Rover 90 og 110. Dette var betegnelser på akselavstandene, noe rundet opp og ned. 110 kom allerede med forrige generasjon, Series III, men 90 var helt ny.  

Den nye generasjonen var ganske like Series III, men den skilte seg ut på noen viktige punkter. I det rent estetiske fikk den en ny og penere grill, et lenger panser og andre oppdaterte designdetaljer. Interiøret ble mer luksuriøst, og også det mekaniske ble mer moderne med spiralfjæroppheng og låsbar senterdifferensial som ga den ende bedre offroad-egenskaper.  

I denne generasjonens siste produksjonsår (1990) ble et nytt tall introdusert i modellinjen, 130. Den nye 130 var egentlig en oppgradert 127, og til tross for at navnet var av høyere valør så hadde ikke dimensjonene endret seg noe som helst.

I 1990 så Defender-navnet dagens lys, og Land Rover 90 og 110 ble omdøpt til Land Rover Defender 90 og Defender 110. Den nye modellen så nærmest identisk ut som tidligere, men Defender ble introdusert med en 2,5 liters turbo diesel-motor med 107 hk.  

I 1993 ble Defender introdusert for det amerikanske markedet. Det amerikanske eventyret skulle dog være relativt kortvarig, da nye lover for utslipp ble innført. Derfor måtte Land Rover trekke seg ut fra det markedet allerede fire år etter, i 1997.  

Denne generasjonen fikk leve lenge, og etter 25 år skulle Defender avvikles i desember 2015. Slik skulle det dog ikke bli, da produksjonsslutt ble utsatt en måned på grunn av store bestillingsantall. Den, enn så lenge, siste Defenderen rullet da ut av fabrikken januar 2016, og var en utgave som hyllet originalen med den legendariske turkis-fargen og annet utstyr som pekte til den lange historien.

Etter fire års pause, kom Defender tilbake i 2020, og nå i en helt ny utgave både på inn- og utsiden. Defenderen så for første gang helt annerledes ut, riktig nok med noen tydelige detaljhint til de legendariske forgjengerne.  

Det var derimot ikke bare designet som var nytt. Noen viktige, tekniske nyvinninger som selvbærende karosseri og en rekke kjøreassistenter som har gitt Defender overlegen fremkommelighet og uovervinnelige kjøreegenskaper.  

Da tidligere generasjoner var fullblods arbeidshester, hadde nå Defender tatt steget inn i et nytt segment. Den ble altså nå til en ekte luksusbil, men beholdt fortsatt arbeidshestgenet. Nå feirer ikonet 75 år med en jubileumsutgave i begrenset antall. Defender 75th Edition kommer med den esklusive Grasmere Green og detaljer som hyller 75 år med å bryte ned grenser.